|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
| Jakt Sverigetur Bever Elg Rådyr Bjørnesporing Jakta 2010 Jakta 2009 Jakta 2008 Jakta 2007 Jakta 2006 Jakta 2005 Jakta 2004 Jakta 2003 Gamlekara Elgjaktlaget Rådyrjaktlaget |
|||
 |
|||
Som man ser, det ble en vellykket tur og en av veggene på Sandbakken prydes av nok et gevir :-)
Så er nok et år gått og jeg tilbake i Sverige. Diva skulle parres og når man først er så langt hjemmefra kan man jo like gjerne benytte tiden til noe annet enn å vente på bikkjenes aktiviteter.
En av jegerne vi traff på forrige jakttur undret på om vi var interessert i litt mer jakt i Sverige. Tro det eller ei, men jeg jublet ikke ut "JA!". Tok det smått og pent og spurte litt om terrenget. Vi utvekslet telefonnummer og ble enige om å snakkes igjen senere. Senere i denne sammenheng, tok 14 dager. Da ble det bestemt at jeg skulle i nærheten av denne jegerens områder og jeg tenkte at nå skulle jeg benytte anledningen til å stikke bortom og kikke på terrenget. En telefon og tre senere var vi enige om at jeg skulle komme innom og at vi skulle forsøke å få til en kombinert jaktdag/sightseeing. Området skulle huse både dåhjort og ville svarte griser, så kanskje-kanskje. Rett etter fikk jeg en melding om muligheter for litt jakt på "gamle trakter" ved Finspång. JAHA, da får jeg jo utnyttet litt mer av kjøreturen østover.
Så får vi se da, hva denne turen fører til.
Planene er parring, deretter en jaktdag øst for Åtvidaberg for så å forsøke å få til valper nok en gang.
Deretter skal kjente områder vest for Finspång besøkes igjen og der blir vi forhåpentlig noen dager.
31/12
Kjøretur, ja. Det ble litt av en tur. først en del forsinka hjemmefra pga problemer med vannet. Fikk fikset det og dro avgårde. Skulle gå fint å være framm til 15.00 på ettermiddagen. Så blinka og lyste det på dashbordet som noen av de julepynta husa jeg hadde kjørt forbi. F... Hva var det nå da. Først veeeeenting på diverse sentralbord til telefonen nesten gløda. Så et og annet avar, men mest talemaskiner som overhodet ikke brydde seg om hva jeg forsøkte å si eller i det minste mente jeg trengte. Verken NAF eller andre mekanikere som tok en titt kunne hjelpe meg, så da ble det sleping tilbake til Kongsvinger og veeeeeeeeeenting på annen bil. Det ordna seg til slutt da moder'n kom nedover med sin og jeg kunne fortsette ferden. Hun fikk skyss hjem, og "regjeringsmazda'n" som har vært med meg på så mange fine opplevelser, måtte feire nyttårsaften sammen med andre pleietrengende utenfor Glåmdal Motor!
Nå er jeg installert på første stoppested underveis og har fått i meg en kombinert lunsj-middag-kvelds. Sammen med et par kopper te gjorde det godt, så nå er det snart å finne køya. Var storkjefta og lovet vertskapet å hente dem fra fest i natt, så det gjelder å være utvilt. Den der skal jeg forresten huske at jeg har til gode, Göran :-)
2/1
Etter en heller strabasiøs tur østover, gikk alt i boks første nyttårsdag.
Diva ble parret nesten med en gang hun ble sluppet sammen med kavaleren sin, så nå kan "alle hjerter glede seg".
Deretter kjørte jeg videre østover og fikk hilse på Ulla og Arne. Arne hadde jeg truffet i desember, og han lurte på om vi var interessert i mer jakt. Da gjaldt det å smi mens jernet var varmt. Jeg skulle jo til distriktet okke som, så jeg ringte og spurte. Det var positivt med en gang og på kvelden den 1. januar ble jeg innkvartert hjemme hos dem. Vi kikket på kart over området der vi skulle jakte og praten gikk utover kvelden. Sant og si, så var det vel mest jakt, men også litt annet.
På morgenen den 2. reiste Arne og jeg til en gård de har som også huser en bra bestand av både dåhjort og rådyr. Ulla sa seg villig til å lufte Diva noen ganger mens vi var avgårde, og det gjorde jo saken langt enklere for han som var "reisende i sex".
Vi var ikke kommet mange metrene fra bilen før jeg så et jorde opp mot en fjellskrent som var mer eller mindre tettråkket av hjort. Jeg skulle gå innover langs en skogsbilvei rundt fjellskrenten. OK, her måtte det da finnes en mulighet. Håpet steg i alle fall.
Plutselig så jeg noe jeg ikke kunne forstå hva var. En stor svart haug inne i skogen. Opp med kikkerten og fortsatt funderende fikk jeg se et griseøre som beveget seg. De lå rett og slett oppå hverandre. Opp med rifla og forsiktig noen skritt nærmere. Ooooops, der reiste de første seg. Sugge med små unger, og så reiste det seg ei til. Denne hadde noe større unger og jeg mente å forsøke meg på en av disse. Det ble for mye kvist, og de forsvant etter hvert i ungskogen.
Ferden gikk videre og snart fikk jeg se en dåhjort som stod i skogkanten. Trolig ei ung hind, og de var vi enige om ikke å skyte. Et vakkert skue, uansett. Arne lånte trugene mine og skulle gå rundt en liten knaus for å se om han kunne flytte noen hjorter mot meg. Det gikk ikke, men han fikk debutert på truger og jeg synes han løste utfordringen meget godt.
Så var det duket for gris igjen. Denne gangen var ikke haugen så stor og jeg ikke riktig så lett å lure. En av dem reiste seg og nå var skytteren klar. Jeg bedømte det til å være en fjorårsgris og klemte til. Den skvatt avgårde og gikk i snøen så snøspruten stod. Opp igjen og opp en bratt skrent. Hva i alle dager??? Hmmm. Jeg rusla fram og fikk se den stod oppe i skrenten, men hadde bare rent bakskudd. Den så temmelig medtatt ut, så jeg plukket av litt klær og gikk etter. Den hadde ikke kommet langt, og jeg hadde fått min første gris på smygjakt. Fornøyd??? Gjett!!! :-)
Utover dagen så både Arne og jeg masse hjort. De hadde imidlertid ikke gevir og jeg var temmelig fokusert på at jeg skulle forsøke å få meg en liten hornbeprydet tass.
Dåhjortene er noen raringer. Uansett hvor høyt/lavt gjerdet er, så skal de absolutt smyge under.
De hopper glatt et par meter høyt, men ikke over gjerder. Dårlig tilpasset?
Så skulle vi til slutt finne hjort med gevir også. Flere faktisk, både spisshjorter og de med bra gevir. Jeg kom meg på skuddhold. Hmmmm hvilken skal man velge? Det var egentlig greit, for det var bare en som stod med bredsiden til og da tok jeg den. I det samme det smalt så jeg tydelig skuddtegn. Den var ferdig. Riktignok tok jeg med meg rifla, for litt etterpå så jeg en bukk høyt oppe i berget, men den jeg skjøt på kunne da umulig ha kommet dit??? Neida, oppe i bratta, bare 30-40 meter fra skuddplassen lå den, og jeg skal innrømme at jeg følte det som en lang - lang drøm var gått i oppfyllelse. Dere kan tro jeg smilte ei stund.
4/1
Så er nok en jaktdag gått. Gårsdagen ble benyttet til "sceneskifte" og jeg befinner meg nå i nærheten av Finspång. Vi har ikke sett en eneste hjort, men noen få rådyr. Det er så mye snø, at skal man bevege seg utenfor brøyta vei så er det truger eller ski som gjelder. Uansett, vi har fått sett over terrenget litt og lokalisert noe spor. Derfor: I morgen gjelder det å passe seg for hjortene :-)
5/1
Morgenværet var ikke akkurat noe å juble for. Snø - snø - snø. Utover dagen bedret det seg og vi var i farta. Et par smygturer endte i noen rådyrobservsjoner, men holdet var langt og farten stor. Jeg avsto fra å skyte.
Anders puster ut etter en tur i løssnøen. Hørte'n på lang avstand gitt, og det var ikke på grunn av skaren.
Tungt å gå på slike dager.
På ettermiddagen ble det å sitte og "passe" litt og leve i håpet. Nå er det slik at innimellom "står lykken den fromme bi" og slik ble det i ettermiddag også. Både Anders og jeg fikk skutt hver vår dåhjortkalv. Så ble det slep og slakt i kveld også.
Vel tilbake til kåken ble det ny grom beskjed. Holmen Skog sliter med for mye vilt på sine områder i Kolmården og vi fikk tilbud om å være med å "desimere stammen". Nåja, så enkelt er det vel ikke, men litt smyg og vak på det svenskene kaller "kron". I motsetning til oss som har bare en type hjort, har de to. Dåhjort, som vi har jaktet på nå og i morgen det vi hjemme kaller hjort. Det har jeg vel egentlig aldri jaktet skikkelig på, så nå er muligheten der. Begrensningene er at vi skal konsentrere oss om hind og kalv og evt spissbukk om vi ikke ser noe annet. De store skal gå, men det er greit det.
I morgen vet man i alle fall utfallet om man kaster kron og mynt, det blir kron!
Og innen det, middag før partering og nedfrysing av grisen. Var det noen som snakket om at et jegerlig ev nytelse og avslapping?
Fullt kjør og slitne gubber hver kveld her. Vi ofrer oss for viltforvaltningen :-)
6/1
Det starta vel ikke akkurat lovende. Snøen lavet ned så vi knapt nok kunne kjøre bil. Da vi skulle kjøre noen skogsbilveier for å se etter ferske spor satt vi fast like ofte som vi fikk kjørt (nåja, nesten da). Ikke var det stort å finne av ferske spor heller. Dagens "hund" Henrik skulle trene for Vasaloppet, og det fikk han i alle fall muligheten til. Ikke ofte han har gått så kort på så lang tid :-)
Johan, Henrik og Olle ga opp til slutt. Det var umulig å finne ferske spor i dette været.
Vi tok pause og satte oss ut for å postere mot skumringen.
Som jeg skrev i går, i dag skulle det bli kron, og det ble det. En liten kalv måtte i snøen og hadde jeg vært litt hissig på avtrekkeren ville nok hinda blitt der også. I stedet får Holmens jegere ta seg av det en annen dag. Jeg var fornøyd jeg. Min første av arten og det var såpass sent at kvelden nok ville bli gammel før jeg var ferdig med all jobb, uansett. Krico'n og jeg kunne føye til nok en art på vår felles liste. Den er blitt allsidig, den gamle sliteren :-)
7/1
SÅ kom finværet. Vi kunne nyte en god dag i sola.
Manfred og "Pajjen" diskuterer dagens gjerning. De har jaktet hare på morgenen og så vært ute med fôr til hjorter og rådyr.
Litt av terrenget i Finspångområdet som vi jaktet disse dagene.
Her har plogen passert i dag så det er mulig å komme fram med bilen.
Tatt fra turens siste post. Her skulle jeg forsøke å få nok en hjort i snøen før jeg reiste hjem.
Krico'n og jeg venter på at dåhjortene skal vise seg.
Til siste slutt får jeg se noen bevegelser borte i skogkanten, men nå haster det. I Sverige er det slik at man har lov å jakte til en time etter solens nedgang. Denne dagen kom hjortene 5-6 mintter før tiden var ute. Så skulle jeg finne meg en god skytestilling, hjortene måtte stå slik at det ble et greit skudd, ikke minst skulle det være dyr av rett slag. Joda, det klaffet denne ettermiddagen også, og jeg fikk min dåhjort to-tre minutter før tiden gikk ut. Rett etter smalt det hos Anders, og vi hadde to dåkalver til slakting.
For egen del må jeg vel kunne si at dette ble en meget vellykket tur i østerled. 5 jaktdager og 5 dyr i snøen. Da skal man vel ikke forvente mer? I tillegg fikk jeg min første gris på smygjakt og jeg fikk min første hornbærende dåhjort før jeg også skjøt min aller første hjort (det svenskene kaller Kron). I tillegg vet jeg med meg selv at jeg ikke har gjort noe dumt, og da skal man vel bare bukke og takke for noen fine dager hos broderfolket.
JA, for takke skal man. Å ha så mange gode bekjente som inviterer på slike jaktturer og byr på så mye fine opplevelser som det jeg opplever i Sverige fra tid til annen (ganske ofte vil noen si) er en berikelse for livet. Takk skal dere ha, ALLE SAMMEN!