Unge "Fam" skulle være med på rekognosering i dag. For første gang, for hennes vedkommende, skulle det luktees på beverhytter og beverdemninger. Nåja, det er ikke noe å se av demningene under snødekket og hytten er godt tilslørt de også. Mye annet rart var det imidlertid å lukte på, som her med ferske mårspor.
Denne bekken må være inderlig glad i beverene sine og hate meg tilsvarende. Jeg har jo skutt noen bevere her, og nok en gang forsøkte den å gjøre tilværelsen sur og kald. Slapp billigere i år enn i fjor, men det var ikke langt unna "badekar" i år heller :-)
Femme står og lukter på ei skikkelig nedisa ski og når hun ser på meg er det nesten som om hun sier: "Hmmm lukter bare myrjord og bevergjel her. Åffer stapper du skiene nedi den gugga der, a?"
Så, etter å ha vært bortom 3 snødekte beverhytter uten antydning til våryre tregnagere, fikk jeg se noen kvister på snøen.
En nærmere kikk avslørte at her hadde det nylig vært kalas på bjørkenever og småkvist. Femme fant dette inderlig spennende og alle slepeganger og gnag måtte sjekkes nøye.
Her hadde Børre tatt med nistepakka i dypet mer enn en gang, og hadde jeg ikke kommet med et nokså skarpt "NEI" så hadde vel Femme forsøkt seg på samme ruta. Det hadde neppe gått bra, da jeg er temmelig overbevist om at beveren er en bedre undervannsvømmer enn en hund. Her ble kameraet strømtomt, og synd var det, for hvis ikke kunne jeg tatt litt hevn over Femme. Hun forsøkte seg med noen glidende skøytetak på isen over en av beverdammene og havnet like godt i snøen der det ikke var is under. Ble et overrasket blikk og intens skraping på isen for å komme opp, for så å riste seg vel og lenge og inderlig. Var det lukta av myrmøkk og bevergjel som skulle vekk? :-)