Jeg var tidlig oppe og fyra i ovnene i dag. Tempen viste -11 og jeg forberdte meg på "øyhopping" og rådyrjakt. En time senere viste termometeret -15 og jeg forberedte meg på å være hjemme. Så kom det ei melding på telefonen og jeg dro likevel. Lettlurt - eller jaktidiot? Ikke vet jeg, men begge deler, kanskje?

Ardent var sårbeint fra torsdagens innsatser, Diva skulle spares i fall det blir drevprøve i morgen. Sirka er lite lysten på kaldværsinnsatser, og trives som matmor best inntil vedovnen, mens Hauk er utlånt til en kompis som er blitt uten hund. Da var det bare Regal igjen i heimen, så han og jeg tok turen på jakt med godt mot.

Ikke lenge gamlefar var løs før losen gikk langsmed Mjøsstranda og øyas vestside ble tilbakelagt. Så gjorde de en liten runde opp i skogen, ned mot Mjøsa igjen og så opp mot jordekanten. Der satt Tor og fikk sitt første vilt for året. Det var egentlig godt, så slipper han mer mobbing :-) 5-takker attpå til, så nå blir det nok et rådyrtrofe på veggen i Brumunddal.

Tor og Regal med dagens første fangst. Gamlefar er ikke snau om dagen.

Temperaturen lå "og vaket" rundt grensen mellom ensifret og tosifret hele dagen og vi tok etter hvert en innendørs hvil. Tor Egil inviterte og praten gikk løst og lett. At alt som ble sagt var sant, er vel en et jegermssig forhold til sannheten, men moro var det.

Tor - Tor Egil - Tormod (blir bare Tor dette. Tenk dere det motsatte = rot :-) )
Det kan se ut som om Tro Egil akkurat har slått ei skrøne som Tor ikke beit på!

Dovregubben hadde med arvingen i dag, og yngstegutten viste stor iver. Det var nesten så han hadde oreden på nedtellingen av dager til han selv kunne bære våpen i skogen. Erik og Terje virker forresten også litt tvilende til Tor Egils historier.

Etter matpause og skravlestund var det på'n igjen. Ut av Wienskauen kom ei geit trippende og da greide ikke Svein Ove å la avtrekkeren være i ro. I følge eget utsagn så var han så kald og stiv at han ikke var sikker på om han greide å følge dyret med siktet. Vi fant ut at var'n så stiv, så holdt'n i alle fall rolig uten skjelving :-)

Telefonen kima tidlig i dag. Det er ikke mer enn -8 på øya i dag!! OK, vi reiser. Vi, i denne sammenheng, var Ardent, Diva og meg. Vel framme mistenker jeg vel at det var litt mer enn -8, men skitt au. Vi slapp ungjenta og hun jubla og jaga. Det var ikke gått lenge før det smalt og Terje kunne meddele at det var skutt dyr for henne. BRA!!! Nytt slipp og ny jubel, men nå gikk dyra feil, samme hvor riktig vi hadde postert. Dette gjentok seg nok en gang og ennå en gang. Hmmmm vet de ikke at de skal gå der vi har postert, a?

Lurer egentlig litt på hva de kikka etter, Diva og Terje, men uansett se de ut til å hygge seg i hverandres nærvær.

Andre økta var det Ardent som skulle ut. Det ble los med en gang og jeg så rådyrene passerte et kjempestort jorde. Han hang på etter beste evne og så kom losen på skrå forbi meg og bort til "Dovregubben". Pang sa det og så hadde vi dagens andre dyr. Vi forsøkte oss med et slipp til, men da hadde vi ingen tur. Okke som, to dyr er bra det. Da gjenstår det fortsatt mange jaktdager :-)

"Dovregubben" Svein Ove og Ardent ved felles bytte. Ardent hadde jaget litt forbi på sporet av de resterende dyra i følget da han fikk overvær av bukken, sa Svein Ove. Da hadde han nærmest kasta seg rundt og galoppert ned til det felte dyret. Om ingen hadde stoppa han, så hadde han vel flådd det også.

Regal og Sirka skulle trimme rådyra på øya i dag, så vi hadde pensjonisttreff. Starte med eldstemann, og han jaga som bare det, gamlefar. Gikk ikke så lenge før det smalt hos Erik og vi fikk dagens første bukk. Ikke så store saken, men bukk er bukk.

Regal ser ut til å ville diskutere med Tor Egil hvem som har eiendomsretten, eller kanskje de "trekker stutt"?? :-)

Det ble nok et slipp på Regal og nok en fin los. Denne gang var det "reveskytteren" Bjørn som fikk bukk på post. Tohørning da det smalt og enhørning da han kom borttil. Med en rusletur de få metrene langs sporet fra skuddplass til fall, så fant han det savnede geviret jammen igjen, også.

Bjørn forsøker å sette på igjen gevirstanga, mens Regal tenkte å hjelpe oss med å slepe dyret ned til veien igjen.

Neste drev var med Sirka, men vi hadde ingen tur der. Siste slipp så var det på nytt Regal som skulle i ilden. Fin los over Eiksberget både en og to ganger, men skytterne, nei de stod på feil plass.

Endelig ble det tid for en råyrjakt igjen. JA, jeg ble faktisk veldig usikker da jeg våknet i morges og kikket på temperaturmåleren. -20 stod det med lettleste digitale tall. Pokker, er det så kaldt på øya så reiser i alle fall ikke jeg. En kjapp SMS og et like kjappt svar reddet situasjonen og medførte nistesmøring og tetrakting. - 6 på øya og sol i vente.

Diva skulle ut i første slipp og det ble los, flott los. Jeg fikk et par rådyr like forbi meg, men akkurat så langt unna at hagle var ubrukelig og akkurat så fort at rifle var ubukelig. Da fikk de lunte videre og heller gi oss en god los en annen dag også. Flott, okke som, å høre Diva jage som bare det.

Etter en los som ikke førte til annet enn ubenyttede skuddsjanser flyttet vi lengre nord på øya. Jeg stod under ei furu på "Hønn" og hutret og småfrøys. Da jeg kikket over mot Toten på vestiden og Nes (bildet under) i nord så det heldigvis kaldt ut der også, fattig trøst, men trøst likevel.

Første losen i "Hønnskauen" resulterte i en rev på unge Stai, med det vakre fornavnet Bjørn. Vi er heldige slik :-)
Deretter ble det rådyrlos som endte midt i et byggefelt. Der kunne vi jo ikke verken postere eller skyte, så Diva ble koblet og vi byttet terreng nok en gang.

Resten av dagen gikk losen stort sett i "Bærje" og vi ble alltid stående feil, eller som Tor Egil uttrykte det: "Vi stod riktig plassert, men rådyra gikk feil hver gang"!

Så var det å lempe bikkjer i bilen og reise hjem for å varme en gammel skrott i kort avstand fra vedovnen. Jeg tok heller ikke feil i mine antakelser, da jeg fikk selskap av to firbeinte brune ved ovnen.

Vi er ikke langt kommet før jaktverten, Ove Gunnar Viken, forteller meg at opp i den knatten der skal vi andre økta. Der har hjortene lett for å ligge og sole seg, sa'n. Jaha ja, jeg opp dit med mine knær (og mage)??? Vi får nå se.

Vakkert og fotogent, i alle fall. Ardent hadde akkurat hatt en kort los som vi antok var på hjort. Ga opp og returnerte, til min store forundring. Ikke akkurat hva han pleier å gjøre. En liten undersøkelse senere på dagen viste imidlertid at der han snudde var det bratt, stupbratt, og jeg ble glad han hadde hatt vett på å gi seg.

Andre økta var Regal sin. Vi jaktet i et område like ved en større traffikert vei, og gamlefar er i alle fall
den av hannhundene som er lettest å stoppe i slike situasjoner, om faren skulle lure bak neste "Viking Stopp".
Stemningen var praktfull, med masse rim i graset på skyggesiden og sol i høyden.

Jaktleder'n kom "raslende i rimet" forbi posten min. De hadde ikke funnet noen spennende lukter verken han eller Regal. Når sant skal sies, så var det vel kun Regal som hadde muligheter til det. Vi mennesker er nok bedre med øynene, uten at det hadde hjulpet heller. Like etter at de passerte meg ble det imidlertid uttak.

Etter et par runder i et lite ungskogfelt kom Regal mot meg i full los. HELT oppunder den steile fjellveggen bak meg. Mye høyere opp enn jeg trodde og jeg var i alle fall sikker på at losen MÅTTE passere foran meg på denne lille hogstflata. Det var hjorten klar til å motbevise, og plutselig hørte jeg det rasle like bak meg. Jeg fikk snudd meg og kikkeet før den ruslet over ei lita glenne. Ble vel enig med meg selv om at den hadde et par takker på hver side pluss øyetakker. Mente ås e et par kvister foran skrotten i farten og avstod fra å skyte. Like greit, selv om jeg godt kunne tenkt meg en hjort på "fellingsstatistikken" også.

Var det noen som snakket om å havne på livets skyggeside? Ut fra bildet er det ingen tvil om hvor jeg var denne ettermiddagen. Tenk å plassere han som holdt bikkjer slik da gitt! Nei, litt oppi lia på andre siden av dalen hadde vært mer passende. Akkurat der det er mest lunt og best sol :-) Heldivis jaget i alle fall bikkjene hjort
og jeg fikk også vist at hundeeier ikke trenger å være med som hundefører, bare det er jaktlyst i bikkja.
Fornøyd jeg, så spørs det var vertskapet tenkte når skrytepaven hadde reist hjem????