10. desember - drivjakt etter gris og hjort
Tor på grispost i de ÖsterGötske skoger. Vi skal forsøke så skyte noen griser som raserer den lokale golfklubbens område.
Det går ikke så lenge før det smeller hos dagens driver, men det er et godt stykke fra oss. Tross det, så kommer det snart noen svarte fjes som dukker opp i skogen. Først en hos meg som sannsynligvis hører jeg tar av sikringen. Så en til som stopper akkurat slik at jeg ikke greier å avgjøre om det er sugge som kan ha under eller om det er en liten galte. Det viste seg at den nok var en liten galte, men da fikke jeg ingen skuddmulighet. SÅ smeller det hos Tor. Skutt på en enslik voksen gris, får jeg melding om, me nden forsvant uten at han så den falle. Jeg kommer meg dit og vi går etter på sporet. Ikke en eneste bloddråpe, men etter 150 meter så ligger grisen under ei lita gran inne i et plantefelt. Tor har fått sin første gris. Grattis!!!
Kjell kom og hjalp oss med å slepe grisen gjennom krattet, og godt var det.
Utrolig hvor tungt det kan være å dra med seg noen som er dødt.
Her har Tor spent for igjen og ska slepe noen meter til.
Tor og Håkan like ved der Tor skal postere på drev nr 2.
Legg merke til skisporet. Langt bedre skiføre enn hjemme!! Hvem skulle trodd det?
De fleste samlet ved grisene som Håkan skjøt inne i drevet. Fra venstre: Ingmar, Samuel, Håkan og Tor.
Klar for konkurransen "Verdens sterkeste mann!"
Nesten litt "Obelixtakter" over dette når han kommer ruslende med et villsvin i hver hånd :-)
Her satt jeg siste økta. Sola var i ferd med å gå ned og villsvina hadde gjemt seg et helt annet sted.
Tor og Håkan inne i slaktebua. Til og med her måtte de ha hjelp. Rart en gammal stakkear ikke kunne få litt fred.
Ettersøksjeger - transportarbeider - sjåfør - holde de med kniv - slakter - fotograf - ......
Blir ingen ende på hva jeg måtte hjelpe de med i dag :-)
Kvelden skulle vi egentlig brukt på grisåte, men vi var sosiale i stedet og tilbrakte kvelden med han som hadde invitert oss over grensen. Med Tors gris tidligere på dagen var vi godt fornøyd med utbyttet og det er alltid interessant å kunne sitte slik noen timer og bare prate hund og jakt med mennesker som har andre erfaringer og tradisjoner rundt dette.